De vanligste feilene ledere gjør i møte med media
Å møte media handler sjelden om å være veltalende eller medievant. De fleste feil i intervjusituasjoner skyldes ikke dårlige intensjoner, men manglende forberedelse på hvordan mediehverdagen faktisk fungerer.
Mange ledere og talspersoner sitter igjen med følelsen av at de «egentlig sa noe helt annet» enn det som endte opp i saken. Ofte har de rett. Samtidig er det nettopp her de vanligste feilene oppstår.
Her er fem feil som går igjen, og som ofte kan unngås.
1. Starter med forklaringer i stedet for poeng
I et forsøk på å være grundig begynner mange med bakgrunn og forbehold. Problemet er at uttalelser sjelden brukes i sin helhet. Når hovedpoenget kommer sent, er risikoen stor for at det aldri blir brukt. I stedet blir en innledende formulering stående igjen som sitat.
God mediehåndtering handler om å si det viktigste først. Forklaringer kan komme etterpå, hvis det er rom for det. Dette er et sentralt tema i intervjutrening.
2. Tror bakgrunn ikke kan bli sitat
Mange skiller tydelig mellom det som er ment som bakgrunn og det som er ment som svar. I dagens mediehverdag er dette skillet langt mindre tydelig. Intervjuer skjer ofte på telefon, e-post eller i korte digitale møter. En setning ment for å forklare kan fort bli stående alene i en artikkel.
Derfor bør hvert svar tåle å bli brukt slik det er. Dette trenes det på gjennom realistiske øvelser, særlig i digitale intervjuer.
3. Undervurderer skriftlige intervjuer
Skriftlige intervjuer oppleves ofte som trygge. Du får tid til å tenke og formulere deg. Samtidig er det her mange gjør feil. Svar kan klippes, strammes inn og gjenbrukes. Når språket er langt eller upresist, øker risikoen for at budskapet endrer mening.
Å skrive gode svar til media krever minst like mye trening som å svare muntlig.
4. Bruker internt språk offentlig
Interne begreper og faguttrykk gir mening internt, men fungerer dårlig for et bredt publikum. I media kan slike ord bli misforstått eller forenklet feil. Et mer hverdagslig språk gjør det lettere å bli forstått – og reduserer risikoen for feilsitering.
Språk og formidling er derfor en viktig del av medietrening for ledere og fagpersoner, og bør være forankret i tydelige rammer og felles praksis.
5. Går i forsvar når spørsmålene blir kritiske
Når spørsmålene blir krevende, er det lett å bli defensiv. Mange prøver å forklare seg ut av situasjonen eller korrigere premisser. For publikum kan dette oppleves som unnvikende.
Ofte er det mer effektivt å være rolig, tydelig og forståelig enn å vinne diskusjonen der og da. Dette er særlig relevant i formater der reaksjoner og tonefall blir ekstra tydelige, som eksempelvis lydintervjuer.
De fleste mediefeil er forutsigbare. De handler ikke om manglende kompetanse, men om manglende trening i realistiske situasjoner. God mediehåndtering handler ikke om å si mest mulig, men om å si det riktige – på en måte som tåler å bli brukt alene, offentlig og uten forklaring.
Vil du redusere risikoen for disse feilene? Les mer om hvordan vi jobber.