Derfor må kommunikasjon være en del av beredskapen

I forkant av Totalforsvarsåret 2026 har myndighetene vært tydelige: Norske virksomheter må gjennomgå beredskapsplaner og øve mer.

Dette gjelder ikke bare operative tiltak, men også hvordan dere kommuniserer når noe skjer.

I en krise er informasjon, budskap og forklaringer en del av selve håndteringen. Likevel behandles kommunikasjon fortsatt av mange som et tillegg til beredskapen – ikke som en integrert del av den.

Mange virksomheter opplever nå økte krav til beredskap, øvelser og tydelig kommunikasjon. Vi bistår ledere og organisasjoner med planlegging, trening og praktiske øvelser i krisekommunikasjon som en del av beredskapsarbeidet. Dette er et sentralt tema i vår gjennomgang av beredskap.

Her er fem grunner til at kommunikasjon må være en naturlig del av beredskapen.

1. Fordi informasjon er en del av krisehåndteringen

Når en hendelse oppstår, trenger medarbeidere, kunder, samarbeidspartnere og myndigheter rask og presis informasjon. Uten dette oppstår usikkerhet og rykter som kan gjøre situasjonen vanskeligere å håndtere.

God krisehåndtering handler derfor også om å forklare hva som skjer, hva dere gjør og hva det betyr for omgivelsene. Å avklare dette på forhånd er en viktig del av god beredskap og krisekommunikasjon, og henger tett sammen med arbeidet med planlegging.

2. Fordi medietrykket kommer umiddelbart

I mange kriser vil mediehenvendelser komme nesten samtidig med at hendelsen oppstår. Journalister og publikum forventer svar raskt.

Virksomheter som ikke har avklart talspersoner, budskap og rutiner på forhånd, bruker verdifull tid på intern koordinering mens presset øker. Medietrening og praktiske øvelser gjør det langt enklere å håndtere denne fasen når situasjonen oppstår.

3. Fordi tillit avgjøres av hvordan dere kommuniserer

En krise er alltid en tillitstest. Måten dere kommuniserer på kan bidra til å skape trygghet – eller til å forsterke usikkerheten.

Åpenhet, tydelighet og konsistens gir bedre kontroll. Uklare svar, forsinkelser og sprikende budskap skaper spekulasjoner og svekker troverdigheten. Derfor er det smart å være forberedt på de klassiske spørsmålene som alltid kommer, både fra media og egne interessenter. Vi har samlet de vanligste her.

4. Fordi planverk må øves – ikke bare skrives

Oppfordringen fra myndighetene i forkant av 2026 er klar: Planverk skal gjennomgås og øves. Dette gjelder også kommunikasjon.

Å ha en plan er ikke nok. Ledere og talspersoner må også trene på å bruke den i praksis. Medietrening, scenariotrening og realistiske øvelser gjør det enklere å handle raskt og riktig når noe skjer. Uten trening blir kommunikasjonen ofte improvisert, og improvisasjon under press gir sjelden gode resultater.

5. Fordi kommunikasjon binder beredskapen sammen

Beredskap handler om samspill mellom mennesker, funksjoner og nivåer i organisasjonen. Kommunikasjon er det som får dette samspillet til å fungere.

Når roller, budskap og rutiner er avklart på forhånd, blir det lettere å samarbeide både internt og med eksterne aktører. Når kommunikasjon ikke er integrert i beredskapen, oppstår lett misforståelser og dobbeltarbeid akkurat når tiden er knappest.

Kommunikasjon er ikke noe som kommer i tillegg til beredskapen. Den er en forutsetning for at beredskapen skal fungere.

Virksomheter som jobber systematisk med krisekommunikasjon, medietrening og øvelser står langt tryggere når det virkelig gjelder. Ikke fordi de kan kontrollere alt, men fordi de er bedre forberedt på å møte situasjoner som skaper oppmerksomhet og press.

Vi bistår virksomheter med planlegging, trening og praktiske øvelser i krisekommunikasjon og mediehåndtering. Les mer om hvordan vi jobber med dette her.